Bilder fra akrivet
Open menu
  • Home
  • Steder
  • Blandet motiver
  • Horgen
  • Speider
  • Postkort
  • Diverse motiver
  • Personer
  • Portrett
  • Avisutklipp
  • Båter
  • Biler
  • Gårder
  • Horten
  • BHJ bilde arkiv
  • Arkivbilder
  • Bro
  • Dåp
  • Dokumenter Arkiv
  • Drosjeeierforeningen
  • Feiringer
  • Feriekoloni
  • Festskrift
  • Fra lensmann
  • Fyrhistorie
  • Gamle dokumenter
  • Gårdsbruk
  • Golf
  • GGH
  • Grupper
  • Grupper 2
  • Herredsstyre
  • Hest
  • Hus & Hjem
  • Hvasser
  • I Arbeid
  • Klasser
  • Kommunestyret
  • Krig
  • Lorensberg
  • Matrikkel gårder
  • MMB
  • Muset
  • Steder Tjøme
  • Pensjonater
  • Poesi bok
  • Posthistorie
  • Privat personer
  • Regel & rim
  • Sjømannsforeningen
  • Telegraf historie
  • THL Arkiv bilder
  • Idrettsforening
  • Tjøme Kirke 140 år
  • Transport
  • Avis & krig
  • Utstilling Tjøme Hl
  • Vinter
  • Widerø
  • Damer
  • Herrer
  • Barn
  • Gruppebilder
  1. You are here:  
  2. Home

Home

Her finner finner man bilder fra bildearkivet til Vestfold Slektshistorielag.

 

Fotografiet er resultatet av å kombinere flere tekniske oppdagelser. I lang tid før de første fotografier var laget, oppfant Abu-Ali al-Hasan ibn al-Haitham (Alhazen) (965–1040) camera obscura eller hullkameraet,[1] Albertus Magnus (1139–1238) oppdaget sølvnitrat og Georges Fabricius (1516–1571) oppdaget sølvklorid. Daniel Barbaro beskrev et diafragma i 1568. Wilhelm Homberg beskrev hvordan lyset mørknet noen kjemikalier (fotokjemisk effekt) i 1694. Boken Giphantie (av den franske Thiphaigne de La Roche, 1729–1774) beskrev hva som kan bli fortolket som fotografi.

Fotografiet som anvendelig prosess går tilbake til 1820-årene, med utviklingen av kjemisk fotografi. Det første stabile fotografiet var et bilde produsert i 1826 av den franske oppfinneren Joseph Nicéphore Niépce. Bildet hadde åtte timers eksponeringstid, så han forsøkte å finne en ny prosess. Han arbeidet sammen med Louis Daguerre, de eksperimenterte med sølvforbindelser basert på en oppdagelse av Johann Heinrich Schultz i 1724, at en sølv- og krittmikstur mørkner når den blir eksponert for lys. Niépce døde i 1833, men Daguerre fortsatte arbeidet og nådde omsider høydepunktet med utviklingen av daguerreotypiet i 1839.

Hercules Florence laget allerede i 1832 en svært lik prosess, og han kalte den Photographie. William Fox Talbot hadde tidligere oppdaget en annen måte å ordne et sølvprosessbilde, men hadde holdt det hemmelig. Etter å ha lest om Daguerres oppfinnelse, foredlet Talbot sin prosess, slik at den kunne bli rask nok til å ta fotografier av mennesker. Innen 1840 hadde Talbot oppfunnet kalotyp-prosessen, som lager negative bilder. John Herschel laget mange bidrag til de nye metodene. Han oppfant cyanotyp-prosessen, nå kjent som blåkopi. Han var den første som brukte betegnelsene «fotografi», «negativ» og «positiv».

Skiløperen Foto: Harald Renbjør 1907. Trefargefotografi, originalen befinner seg på Levanger Museum.

Det første fotografiet laget ved hjelp av tre farger. Bildet er tatt i 1861 av Thomas Sutton og viser en farget sløyfe, også kalt en Tartan-sløyfe.

Helt siden fotografiets barndom hadde mange eksperimentert med ulike metoder for fargefotografering, og i 1907 introduserte Brødrene Lumière Autochrome for markedet, den første kommersielt tilgjengelige metoden for å ta bilder i farger. Brødrenes fremgangsmåte gikk blant annet ut på å dekke en glassplate med en film bestående av kornene i potetstivelse. Disse stivelseskornene hadde på forhånd blitt badet i fargestoff, slik at de var henholdsvis røde, grønne og blå og fungerte dermed som et lysfilter. Dette laget ble igjen dekket av et tynt lag emulert væske. Å ta et bilde forutsatte likevel relativt lang eksponeringstid, og glassplatene var tunge for fotografer å ha med seg på reise, så da fotografisk film begynte å dukke opp i 30-årene, ble Autochrome gradvis faset ut